Styrelosjen

- øker styrekompetansen i Norge




Økt kontroll av norske småbedrifter

 

 
  
Kilde: Småbedriftsportalen - www.smaabedriftsportalen.no
Økt kontroll av norske småbedrifter
Næringspolitiske saker : 28. august, 2008 av

Utvalget går også inn for at NUFselskap (Norske utenlandsregistrerte foretak) som til nå har sluppet revisorplikt ved en omsetning under 5 Mkr, også blir omfavnet av revisorplikt.

Revisjonspliktutvalget kom 27. juni i år med en innstilling der et flertall foreslår at revisorplikten opprettholdes for alle foretak. Utvalgets mindretall som består av Avdelingsdirektør Ingebjørg Harto, Næringslivets Hoved-organisasjon (NHO), Administrerende direktør Sandra Riise, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Statsautorisert revisor, Ingjald Sørhøy, HSH, går inn for å fjerne revisorplikten for bedrifter med omsetning under 5 Mkr.

Revisorpliktens nytteverdi er begrenset
Utvalgets flertall mener at nytteverdien bedriften selv kan ha av revisor, taler for å beholde dagens ordning, mens mindretallets innstilling er at for småbedrifter er dette overvurdert. Videre varierer det fra bedrift til bedrift og er noe den enkelte bedrift selv må kunne vurdere.
Utvalgets innstilling viser til at investorer, kreditorer og eiere kan ha interesse av at bedriften kontrolleres av en uavhengig part, men her igjen mener mindretallet at dette behovet er mindre og ikke gjelder for alle småbedrifter, og at det i tilfelle kan kreves revisor. Fritak er ikke forbud.

Er det nok med en kontrollinstans?
Et anliggende for utvalgets flertall er at det må en revisor til for å sikre korrekt regnskapsførsel og innberetning av skatte- og avgiftsgrunnlag. Idet en autorisert regnskapsfører likesom revisor, står ansvarlig overfor kredittilsynet, mener mindretallet at det bør være tilstrekkelig med en spesialist. Det skulle være unødvendig med dobbeltkontroll.

Kostnadene veier tungt
Kostnadene som lovpålagt revisjon påfører selskapene, er ifølge Econ i snitt 19.000 kr. ved omsetning fra 0-3 Mkr, og 25.000 kr. ved omsetning fra 3-5 Mkr. Dette mener mindretallet er betydelig, og veier meget tungt i vurderingen av om revisjonsplikten bør fjernes. Kostnadene forventes å øke vesentlig som følge av endrede forskrifter.

Økonomisk kriminalitet
Flertallet mener at behovet for å begrense økonomisk kriminalitet taler for å beholde revisorplikten, mens mindretallet påpeker at: Foretak som bedriver økonomisk kriminalitet vil gjerne tilstrebe å holde hele den svarte virksomheten, både inntektene og de tilsvarende kostnader, utenfor regnskapet. 
Internasjonale undersøkelser viser også at revisor i begrenset grad avdekker økonomisk kriminalitet. En undersøkelse av «besvigelser i dansk erhvervsliv» fastslo at ekstern revisor kun avdekket økonomisk kriminalitet i 2 % av tilfellene. Mye kan tyde på at revisjonens samfunnsmessige betydning for de selskaper det her er snakk om, er overdrevet.

Norge et annerledesland?
I hele EU-området er revisorplikten for småbedrifter fjernet eller i ferd med å bli det. I Danmark og Sverige går tilsvarende utvalg inn for opphevelse, med høyere terskelverdi enn i Norge. I England ble revisorplikten opphevet allerede i 1993, og senere er terskelverdiene for revisjonsplikten blitt hevet tre ganger.



© Småbedriftsforbundet

  

 

  
  

 

  
  NUF selskaps tilhørighet
 

Spørsmålet oppsto i forbindelse med en konkursbegjæring mot et selskap registrert i Foretaksregisteret som et norskregistrert utenlandsk foretak. Selskapet var registrert med forretningsadresse i Oslo. Oslo byfogdembete avviste begjæringen fordi retten mente at det ikke var sannsynliggjort at hovedforretningsstedet var i Oslo, jf konkursloven § 146. Lagmannsretten kom til at det var mest sannsynlig at selskapet reelt sett ble ledet fra Norge, og at hovedforretningsstedet var her. Oslo var da rett rettskrets for behandling av konkursbegjæringen.  

Retten uttaler blant annet at "Det følger av konkursloven § 146 at dersom selskapet er registrert i Foretaksregisteret, hører konkursbehandlingen under tingretten i den rettskretsen « hvor skyldneren har sitt hovedforretningssted ». Lagmannsretten legger til grunn at konkursloven § 146 også er avgjørende for norske tingretters internasjonale kompetanse i saker om konkursåpning hvor det selskapet som begjæres konkurs, er involvert i virksomhet i flere stater".

Når det gjelder bevisbyrden for at selskapet har hovedforretningssted i Norge, uttaler retten at "Det er skattefogdkontoret (konkursrekvirenten, vår tilføyelse) som i utgangspunktet har bevisbyrden for at selskapets hovedforretningssted ligger i Norge (Oslo). Som påpekt i Oslo Byfogdembetets kjennelse, har imidlertid kjæremotparten dokumenter og annet bevismateriale i sin besittelse som i stor grad kan belyse forholdene nærmere. Kjæremotparten har derfor en særlig oppfordring til å fremlegge relevant dokumentasjon. Dersom dette ikke blir gjort, kan det bli tillagt vekt ved bevisvurderingen".

Ved vurderingen av om selskapets hovedforretningssted var i Norge/Oslo eller ikke da konkursbegjæringen innkom til Oslo byfogdembete, har lagmannsretten bl.a lagt vekt på at det har vært mange adresseendringer i Storbritannia og det virker lite sannsynlig at hovedforretningsstedet har vært på disse stedene. Det vises til at det er opplyst at selskapet bare leide kontorplass hos andre selskaper på noen av de oppgitte adressene. Retten legger videre vekt på at de personene som reelt sett styrer og driver selskapet er fast bosatt i Norge. Styrebeslutninger og den reelle ledelsen av selskapet synes derfor å foregå fra Norge.  Les hele kjennelsen her.

  

www.styre-ledelse.no

Abonnementsfordeler:

- Tilgang til nettsider
- Rabatterte kurs
- Nettverksforum
- Spørsmål og svar
- Dokumenter og maler
- Prioritert til kvalifiseringsprogrammet

klikk her













Co-partner

Kristiansen
| | |