Skatt på utbytte...

Skatt

Generelt Selskap som er  hjemmehørende i Norge er pliktig til å betale skatt her i landet av inntekt av sin virksomhet, jf. Skatteloven § 2-2. Også andre selskap er skattepliktig hit dersom de driver virksomhet her i landet selv om de ikke er hjemmehørende her, jf. Skatteloven § 2-3. Fritaksmetoden Fra inntektsåret 2004 ble det innført en fritaksmetode som innebærer at aksjeselskaps  inntekter fra andre selskaper i form av utbytte og gevinster ved realisasjon av aksjer er fritatt fra beskatning. Inntekter i form av utbytte ble gjort skattefri fra 1. januar 2004, mens skattefritaket for gevinster ble gjort gjeldende for gevinster realisert fra og med 26. mars 2004. Som følge av at gevinster er gjort skattefri, vil tap ikke være fradragsberettiget. Reglene er tatt inn i Skatteloven § 2-38  der det også fremgår hvilke type selskap fritaksmetoden gjelder for. Det er gitt flere overgangsregler både for inntektsåret 2004 og 2005, jf. Skatteloven § 19-2. Fra og med inntektsåret 2006 vil fritaksmetoden også gjelde for gevinster/tap knyttet til eierandel i deltakerlignet selskap, jf. Skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav b. Heller ikke utdelinger fra deltakerlignet selskap til aksjeselskap vil  være skattepliktig da bestemmelsen om skatteplikt  på slike utdelinger i Skatteloven § 10-42 første ledd bare gjelder personlige deltakere. Realisasjon av andel i deltakerlignet selskap vil imidlertid falle utenfor fritaksmetoden i de tilfeller selskapets porteføljeinvesteringer utenfor EØS og investeringer i lavskatteland utenfor EØS til sammen overstiger 10 % av selskapets totale verdier av aksjer mv. på realisasjonstidspunktet, jf. Skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav e.OBS! Aksjeselskaper vil som deltaker i et deltakerlignet selskap fortsatt være skattepliktig for sin andel av den alminnelige inntekten i det deltakerlignede selskapet. For et aksjeselskap skal alle inntekter av den type som omfattes av fritaksmetoden være fritatt for beskatning. Dette vil gjelde uansett om inntektene er opptjent direkte fra de objektene som er fritatt fra beskatning eller om de er opptjent indirekte via et annet objekt. Om et aksjeselskap eksempelvis er deltaker i et deltakerlignet selskap, skal det deltakerlignede selskaps inntekter av aksjer være fritatt for beskatning på aksjeselskapets hånd. Slik skattereglene var utformet frem til 12. mai 2006 ville et deltakerlignet selskaps inntekter ved realisasjon av aksjer inngå i det deltakerlignede selskaps alminnelige inntekt og dermed komme med i inntekten til et deltakende aksjeselskap. Av den grunn vil det for gevinster og tap ved salg av aksjer frem til det nevnte tidspunktet være nødvendig å redusere et aksjeselskaps overskuddsandel i et deltakerlignet selskap med andel av inntektsførte aksjegevinster og forhøye overskuddsandelen med fradragsførte aksjetap, jf. pkt 3.2 i Skattedirektoratets Artikkel av 15.12.2005 om deltakermodellen.  Fra og med 12. mai 2006 er reglene for beskatning av deltakerlignede selskapers aksjegevinster og -tap endret. Fra og med dette tidspunktet vil aksjegevinster og -tap ikke være skattepliktig/fradragsberettiget for et deltakerlignet selskap, jf. Skatteloven § 10-41annet ledd første punktum. Etter de nye reglene vil aksjegevinster og -tap ikke inngå i det deltakerlignede selskapets alminnelige inntekt, og gevinster vil dermed bli gjenstand for beskatning bare ved videreutdeling til personlige deltakere. Fra og med 12. mai 2006 vil det derfor ikke være nødvendig å foreta korrigeringer i aksjeselskapets overskuddsandel som beskrevet i foregående avsnitt. For nærmere informasjon, se Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) kapittel 2. Unntak Også inntekt fra utenlandske selskap kan være omfattet av fritaksmetoden, jf. Skatteloven § 2-38 annet ledd.Reglene gjelder imidlertid ikke for inntekter fra selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS (se Skattedirektoratets skatteforskrift § 10-63-2) og inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS. Som porteføljeinvesteringer regnes investeringer der investor ikke har til hensikt å utøve aktivt eierskap. Ut fra dette vil fritaksmetoden ikke komme til anvendelse dersom skattyters eierinteresse i det aktuelle utenlandske selskapet er lavere enn 10 % målt ved skattyters andel av kapitalen og stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. I de tilfellene fritaksmetoden ikke gjelder, vil utbytter og gevinster/tap være skattepliktig/fradragsberettiget på vanlig måte. Reglene gjelder heller ikke for inntekter på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS,  jf. Skatteloven § 10-63, og som på tilsvarende vilkår som fastsatt i Skatteloven § 10-64 ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, samt finansielt instrument med slike eierandeler som underliggende objekt. Derimot vil tap på slik eierandel være omfattet av fritaksmetoden, jf.Skatteloven § 2-38  tredje ledd bokstav a. Dette innebærer at inntekt på slik eierandel vil være skattepliktig mens tap ikke vil være fradragsberettiget. Kostnader Det er tatt inn en særskilt bestemmelse i Skatteloven § 6-24 som gjelder løpende kostnader knyttet til inntekter av aksjer og andeler som er skattefrie etter fritaksmetoden. Eksempler på slike kostnader kan være kostnader til internrevisjon og kostnader til deltakelse på generalforsamling. Etter den nye bestemmelsen vil det fra og med inntektsåret 2005 være fradragsrett for denne typen løpende kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter. Ervervs- og realisasjonskostnader skal fortsatt regnes som en del av aksjens kostpris. Dette vil typisk gjelde utgifter til megler, gebyrer, forhandlinger og kontrakstutforming. Selskapsaksjonærer vil ikke på noe tidspunkt få fradrag for denne type kostnader, jf. Skatteloven § 6-24 annet ledd. Nytt fra og med 7. oktober 2008:I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det innført en innstramming i fradragsretten for løpende kostnader knyttet til inntekter som er skattefrie etter fritaksmetoden. For å få et enklest mulig regelverk ble innstrammingen gjennomført i form av et sjablonmessig inntektstillegg. Sjablonregelen er hjemlet i Skatteloven § 2-38, sjette ledd, og innebærer at tre prosent av inntekt som er fritatt for skatteplikt etter fritaksmetoden, likevel skal anses som skattepliktig inntekt. Regelen ble satt i kraft fra 7. oktober 2008 for at det ikke skulle være mulig å tilpasse seg regelen i forbindelse med ikrafttredelsen. Grunnlaget for inntektsføringen skal være netto skattefrie inntekter. Med skattefrie inntekter forstås gevinster og mottatt utbytte. For å komme frem til netto skattefrie inntekter må det gjøres fradrag for aksjetap og tap på andeler i fritaksmetoden. Et negativt beregningsgrunnlag et inntektsår kan ikke fremføres til fradrag til et senere inntektsår. Beregningsgrunnlaget omfatter bare inntekter som er fritatt for skatteplikt etter fritaksmetoden. Det vil si at konsernbidrag som ikke er skattepliktig for mottaker etter Skatteloven § 10-3 første ledd annet punktum ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget, jf. Brev av 10.11.2008. Det samme gjelder for inntekt som er skattefri etter reglene om konserninterne overføringer i Skatteloven § 11-21, jf. Brev av 08.12.2008. Skjema Når aksjegevinster er skattefri eller tap ikke er fradragsberettiget på grunn av at de omfattes av fritaksmetoden, skal oppgave over realisasjon av aksjer (RF 1061) ikke fylles ut, jf. rettledningen til skjemaet.