Pensjon er en rettighet vi har kjempet frem i norsk arbeidsliv. Takk og pris for det. Det er et veldig bra sikringssystem i velferds-Norge. Men det er noe som skurrer. Aldri har vi vært så friske som nå, og aldri har vi gått av så tidlig med pensjon.
Var det meningen når pensjonen ble innført på 60-tallet, at vi skulle være pensjonsmottakere i 30-40 år? I løpet av et liv mottar vi 19,2 mill og gir tilbake 5,2 mill til Staten.
Dagens ultimate lykke er å komme oss til den tredje alder. Vi er arbeidsføre, forhåpentligvis ved god helse, og da skal vi kose oss, reise, være på golfbanen, og ha fri til å bestemme dagene selv. For i den fjerde og siste alder blir vi for skrøpelige til det.
Moren min er 79 år, og jobber 100 %. Hun blir skikkelig provosert, når 62-åringer kommer til henne og forteller om hvor deilig det skal bli å gå av med pensjon! «De er jo bare ungdommer», mener hun. “Hva i all verden er poenget med gå av så tidlig”?
